Tam budsjettdebatt i Formannskap. Budsjettdebatten i Gausdal kommunestyre gikk unna på en drøy time i dag. Det var ingen dramatikk og ganske små endringer på det som var innstilling fra Formannskapet der Ap og Sp fikk flertall for forslaget om ikke å øke Eiendomsskatten mer enn til 5.5 promille i resten av perioden. Rådmannens innstilling lød på 6 promille i 2017 og deretter 7 promille i 2018 (maksimal sats).
Fra Gausdølen, redaktør Olav Iverslien 15.12.2016
Noe som imidlertid ble vedtatt var en ny taksering av alle eiendommer neste år med virkning av nytt takstgrunnlag fra 2018. Et vedtak som også helt klart øker belastningen for innbyggerne med høyere skatt på bolig.
Rådmannen var vel den som kom best ut av budsjettsaken? Både partiene Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Høyre og Frp (Felleslista) og representanten Anette Musdalslien Sp støttet rådmannens opprinnelige budsjettforslag som ble endret i Formannskap.
Eneste partiet med frittstående eget forslag var Bygdalista, der representanten Viggo Haugen ville beholde dagens sats med Eiendomsskatt på 5 promille og ta inndekning ved ytterligere nedtak av rammer på administrative fellestjenester, næring og miljø og tekniske tjenester og samtidig at sektorene pleie og omsorg, barn/unge skole skulle skjermes. Han forslo i tillegg full ansettelsesstopp og kutt for innsparing innen ikke lovpålagte oppgaver. Forslaget fikk bare Bygdalistas egne to stemmer.
Inndekningen i fellesforslaget fra AP /Sp som opprinnelig var å ta fra fond og øke anslaget for skatt og rammetilskudd framover i perioden ble «pyntet» litt på i dag ved at det ble lagt inn kutt på områdene administrasjon, næring og miljø, teknisk drift og bygg/eiendom på til sammen 700 000 neste år og med full årsvirkning i 2018 på det dobbelte. Den opprinnelige inndekningen som fortsatt står for det meste av endringsforslaget er tradisjonelt en inndekning som ikke blir akseptert da det mer er «tenkte tall». Dette ble korrekt påpekt av Venstres Olav Olstad. En kan nok tenke seg at hvis dette hadde blitt foreslått fra et av småpartiene så hadde det vel blitt avvist. Men posisjonen har nok avklart dette med administrasjonen slik at det går greit. Posisjonens endringsforslag inneholder også til sammen 8 millioner øremerket infrastrukter i Heggen neste to år boligfelt inndekket med låneopptak.
Så ble det stemt over en del «gode ønsker» på formen vurderes og se på. Felleslistas forslag om å se på konkurranseutsetting av tjenester fikk kun deres to stemmer. Sps sitt tekstforslag om å utrede selvkosttjenesteområdene (vann avløp) med tanke på å redusere avgiftsnivået, det å vurdere økt interkommunalt samarbeid innen barn/ unge, administrasjon og tekniske tjenester samt vurdere alle nye stillingsutlysninger nøye ble enstemmig vedtatt. Ganske uforpliktende ord og vendinger.
Venstres forslag om å vurdere en videreutvikling av hytteutbygging på Værskei samt utrede vann/avløp til alle hytter der ble også vedtatt. Hva saken hadde så mye med budsjett å gjøre uten noen form for bevilgning er vel mere usikkert?
Endringene som i hovedsak da ble en mildere opptrapping av eiendomsskatten. Riktignok med en halv promille høyere enn Arbeiderpartiets valgløfte på 5 promille i hele perioden, ble vedtatt med 15 stemmer.
Så er det jul og politikerfri til godt ut i januar. Men hva sier denne budsjettbehandlingen om det politiske demokratiet i Gausdal? Det ser ut som vi går mot et topartisystem anført av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Småpartiene har ingen innflytelse og det er ingen samkjørt opposisjon som nå utgjør kun 6 medlemmer av kommunestyret. Ved neste korsvei går sikkert mange lei denne form for politikk og det blir en utfordring å stille lister for de mindre partiene. Administrasjonens påvirkning og makt blir stadig større og posisjonen ser ut til i stor grad og støtte administrasjonen uten store politiske føringer.
Formannskapet er antagelig nå orientert om at Gausdal kommune administrativt er inngått en leieavtale med Øyer kommune om kjøp av pleieplasser ved behov. Det synes ikke som om det har vakt noen stor politisk debatt selv om mantraet fra administrasjonen hele tida har vært å prøve å redusere egne plasser.
Men nå er det juleferie og budsjettet er vedtatt slik at lånegjelda snart tangerer 600 millioner. Kommunens fond reduseres drastisk ( penger vi hadde på bok). Fra pr . nå oppunder 40 millioner til ca 5 millioner i 2020. Netto driftsresultat som kommunen måles på er negativt i hele perioden og buffer for å takle uforutsette hendelser er det nærmest ikke lenger.
Bakke Frp etterlyste at kommunen skulle kommunisere/informere innbyggerne på en lettfattelig måte om alvoret i situasjonen. Vi prøver så godt vi kan her i Lokalavaisa, men jeg har liten tro på at kommunen ønsker å dvele mer ved dette i en julehilsen til innbyggerne.