Gausdal har hatt eiendomsskatt i 10 år nå. Det begynte så pent og pyntelig og flere politikere omtalte det som nærmest en bagatell, en liten skjerv til felleskapet. I år er inntekter fra Eiendomsskatten budsjettert med snaut 7 millioner. Kanskje ikke så rart at noen synes det snart er nok? Men det blir verre.
Skrevet av redaktør i Gausdølen, Olav Iverslien 19.11.2017
Gausdal har hatt eiendomsskatt i 10 år nå. Det begynte så pent og pyntelig og flere politikere omtalte det som nærmest en bagatell, en liten skjerv til felleskapet. Denne «skjerven» utgjorde i første skatteår ca. 7 millioner fra boliger og hytter. Det året var det også et bunnfradrag på 300 000 pr. eiendom som reduserte kommunens inntekter første skatteår til i ca. 4.2 millioner kroner fra boliger og hytter.
I år er inntekter fra Eiendomsskatten budsjettert med snaut 7 millioner, altså en stigning på 3-400 % kanskje ikke så rart at noen synes det snart er nok? Men det blir verre. I langtidsbudsjettet antydes at inntektene fra eiendomsskatten skal kunne øke med 40 %. Da nærmer beløpet inn til kommunen seg snart 40 millioner årlig og er en av de betydeligste interne inntektsposter.
Mye å gå på
Eiendomsskatteloven har sine øvre rammer for takst på eiendommen at den maksimalt skal gjenspeile boligens salgsverdi i fritt salg. Gausdal kommune har i sine interne retningslinjer at takst kan ligge opp mot 80 % av salgsverdi. Og selv om skatten øker i takt med hva slags promilleverdier som brukes er det antagelig ingen som i dag vil selge eiendommen sin for eiendomskattetaksten? Her er det som vi ser uante og fryktelige muligheter for politikere og kommuneledelsen til å sjonglere og saldere en skakkjørt kommuneøkonomi uten at loven som sådan brytes. Dette er en frihet som i alt for stor grad rammer innbyggerne tilfeldig og i mange tilfeller svært urettferdig og uten hensyn til privat økonomi og skatteevne.
Hytteeierne reagerer
Norges Hytteforbund er i gang med en undersøkelse der de ser på alle salg over en flerårig periode både for hytter og boliger i kommunene. De har som målsetting å se på dette i alle kommuner som har 1000 fritidseiendommer eller mer. Det er ca. 130 kommuner og til nå er de ferdig med ca. 115 av dem. For Gausdal har de sett på tall i startåret 2008 og for fem år i den perioden det har vært eiendomsskatt her. I alt 800 salg er undersøkt og de har funnet at det er en skjevdeling mellom hytter og boliger ved at hyttene er såpass mye høyere taksert enn boligene i Gausdal.
Har fasiten
Trond Hagen, styremedlem i Hytteforbundet mener bestemt at de har fasiten på hvordan eiendomsskatten slår ut. Når vi ser på alle salg og sammenligner eiendommens takst i skattelisten og for Gausdal har sett på så mange eiendommer, så må det legges vekt på sier han til Gausdøl’n.
Vi har sett at Hyttene i Gausdal selges for ca. 55 % av eiendomsskattetakst og denne prosenten har vært stigende. Boligene i Gausdal selges for ca. 40 % av eiendomsskattetakst og prosentverdien her har gått nedover i de årene eiendomsskatten har virket. Dette mener vi klart viser at det er forskjellsbehandling mellom boligeiere og fritidsboliger, sier Hagen og han får støtte i dette fra leder av Samarbeidsutvalget for fritidsboligforeninger på Skei-Austlid, Jens N. Engelstad. Hyttene har for høy sats i forhold tilslagspris og ulikheten i forhold til boliger er en forskjellsbehandling loven ikke gir dekning for er deres budskap.
Begge to var i kommunestyret 31. august i år og la fram i grove trekk resultatene for Gausdal, I etterkant har det vært flere runder mellom politikere og administrasjonen omkring dette temaet.
Får ikke tallene
Det hevder rådmannen. Men det er i beste fall en lett omskriving av sannheten, selv om politikerne ser ut til å kjøpe påstanden. Hytteforbundet og Samarbeidsutvalget har ved flere anledninger tilbudt seg å komme på et møte med Gausdal kommune, det være seg med administrasjonen og/eller skattetakstnemda for å legge fram alle tall de har for Gausdal. Det har det ikke vært interesse for. Det har vært noe telefonisk kontakt. Kommunen vil ha oversendt tallene, hytteeierne tilbyr seg å vise fram alle tallene, men gir de ikke ut før det kommer i en større samlerapport for flere kommuner. I orienteringer til Formannskapet, to ganger og sist i kommunestyret framlegger kommuneadministrasjonen stort sett en utdyping av kommunens takstreglement og påpeker at takseringen foregår fortsatt og ingen ting er fast bestemt før alle takster er kommet inn og vurdert.
Forståelse eller vrangvilje?
For en som har prøvd å følge denne salen virker det som om kommunen ikke ønsker å gå inn i dette tallmaterialet. Solgte eiendommer ligger ute på nettet i en åpen tjeneste som 1881.no leverer. Eiendomsskattelistene ligger også på nett og legges ut der for offentliggjøring hvert år nå ny skatt skrives ut. Når selve loven gjør en henvisning til omsetningsverdi så må jo tallmateriale som viser nettopp hva eiendommen er solgt for og hva den er taksert for gi et godt svar på hvordan skatteleggingen virker?
Men som vi sa innledningsvis her- det er mye å gå på da en ser at alle takster stort sett er på pluss minus 50 % av det eiendommen selges for. Så spørs det bare hvor rå politikerne tør å være for å pine enda mer ut av denne ordningen.
Hytteeierne har et poeng
En kan stille seg spørsmål om hva hytteeierne får igjen for eiendomsskatten? Det ble sagt, kanskje noe uforvarende i starten av dette at av det hytteeierne betaler i slik skatt skulle 25 % gå tilbake igjen til tiltak nettopp i hytteområdene. Den gang hytteskatten utgjorde kanskje 2-2.5 millioner skulle det bli ca. 600-700 000 og det samsvarer vel omtrent med det Skeikampen Pluss og løypebrøyting i Gausdal ble godskrevet med da. Hvis hytteeierne nå betaler 11-12 millioner i skatt synes nok mange at større beløp skulle direkte tilbakeføres i ting med direkte nytte for dem (følges prosentvis tankegang skulle det fort bli 2.5-3 millioner). Hytteeierne nyter ikke godt av skole, barnehage, og ordinær eldreomsorg. Kommunen hevder når dette tas opp at de har plikt til å yte hjemmesykepleie når det er tilreisende her med rett til det. Men hvor stort er dette behovet og hva koster det konkret må det være lov å spørre? Legevakt trekkes fram som et tilbud. Infrastruktur som veg, vann og kloakk betales utenom også det på høye satser. Jeg forstår godt at det murrer og det gjelder både fra hyttefolket og etter hvert vanlige beboere. Eiendomsskatten er både urettferdig og slår tilfeldig ut. Skrekkeksempelet er enslig minstepensjonist i stort hus sentralt beliggende. Det er bre å vise til det ramaskrik dette ble på Lillehammer som hadde sine nye takster i begynnelsen av dette året.
Spesiell budsjettsituasjon
Eiendomskattelisten legges ut med frist 1. mars. Både årsbudsjett og langtidsbudsjett som inneholder denne inntektsposten skal vedtas midt i desember. Hva slags tall kommer administrasjonen og politikeren til å tippe på denne gangen? Det gjelder både skattesats /promille av takstverdi og selve takstgrunnlaget. Men de lander det vel i år også. I rådmannens budsjettforslag er det antatt at takstene øker med gjennomsnittlig 40% og promillesatsen foreslås satt til 6 promille for 2018. Inneværende år brukes anslagsvis 3.5 millioner bare på omtakseringen, de pengene må de sikkert ha som intensjon å dekke inn igjen pluss mere til?
Skatetakstnemda
I Gausdal består den av Ole Finsrud som leder. Harald Ove Foss og Inger Enger. Vi er midt oppe i arbeidet kan Finsrud fortelle. Det er et vanskelig saksområde og vi ser også på omsetningstall for de ulike områdene, men her er det store sprik og finne. Er skattetakstnemnda interessert i tallene fra Hytteforbundet? Vi er interessert i å skaffe oss best mulig grunnlag for å bestemme takstene vi svarer han. Men det har ikke vært noen grundig kontakt mellom de partene enda. At det blir det er sannsynligvis det eneste riktige for å få se på dette breiest mulig slik journalisten ser det. Når en part har tatt bryet med å se hvordan dette virker ville det være dumt å se bort fra resultatene.
Hovedpoenget med tallene som Hytteforbundet har sett på er at noen kommuner peker seg ut med et takseringssystem som skjevfordeler fritidsboliger i forhold til ordinære boliger. Gausdal er en av disse kommunene. Det som er sikkert er at hytteeierne kommer til å gå videre med dette til høyere offentlige instanser i fortsettelsen. Løsningen de la fram for å bedre dette for Gausdal var blant annet et tips om å bruke færre variable faktorer (ulike satser for kvadratmeterpris, sonefaktorer, ytre/indre faktor mm) i takseringsgrunnlaget. Måten de så hvordan skjevheten kunne og måtte rettes opp på var at enten måtte boligtakstene opp eller så måtte hyttetakstene ned. Så enkelt og så vanskelig. Men det er verdt å merke seg at de ikke har sagt et ord om selve skattebeløpene og størrelsen på dem, bare om prinsipper og likebehandling. En ting at er at dette slo feil ut fra 2008 og fram til i dag, men videreføres denne skjevheten så mener de det er snakk om et lovbrudd og det bør en nok prøve å unngå. Derfor er dette viktig tema og ta med seg inn mot både sluttvurdering av takster og budsjett for årene framover. Rettferdighet og likebehandling bør tilstrebes best mulig her som i alle offentlige saker. Ikke så lett i denne saken da eiendomsskatt etter mitt syn er en høyst urettferdig ordning i utgangspunktet.
Konsekvenser
Hyttebygging og eierne av fritidsboliger sin betydning for hele Gausdal næringsliv innen service, handel- og håndverksbedrifter kan ikke undervurderes. Det bidrar sterkt til kommunens generelle gode skatteinngang som har vært de siste årene. Hyttetomter selges som aldri før og grunneierne betaler ca. 48 % skatt ved eiendomssalg. Alle anleggsbedrifter, transportører og håndverkere har store inntekter fra hyttebygging som igjen bidrar til person- og bedriftskatt inn til kommunen. Hvis det legges et skatteregime som gjør at hytteeiere i Gausdal føler seg urettferdig behandlet, ved at takstene er for høye, kan det skape et omdømme som på sikt har den effekt at interessen for å ha fritidseiendom her i Gausdal blir dårligere. Dette må politikere og kommuneadministrasjonen ta inn over seg når de i sin iver etter å saldere kommunebudsjettet med denne skatten skrur opp satsene og nekter å ta over seg prinsipielle fakta-innspill fra denne gruppen. Så har dette og noe med å holde valgløfter også overfor de som ikke bor her og har stemmerett her. Ved valget i 2015 garanterte det største partiet, Ap, at eiendomsskatten ikke skulle overstige 5 promille i fireårsperioden. Det ble ikke sagt noe om retakseringen av alle eiendommer.
Hytteeierne følger med og merket seg oppgangen på en halv promille inneværende år og rådmannens ønske om å øke satsen til det maksimale. Redningen er nå kanskje en stor økning i takstgrunnlaget, men her som på andre offentlige skatter og avgifter er det beløpets størrelse som teller. Derfor må denne saken behandles seriøst og slik at ikke noen føler seg utnyttet. Det er mye bedre at fritidsboligeierne bruker hytta mye og derved legger igjen mye penger i kommunen i form av kjøp av varer og tjenester enn at de føler seg tynt fra det offentlige med urimelig skattelegging. Det finnes nok noen, også politikere, som fortsatt mener at « dette har de jammen råd til med store flotte hytter og solid økonomi». Dette kan bli en farlig tankegang for framtida.
Formannskapet behandlet saken 21.11, etter at første del av artikkelen her var skrevet:
Formannskapet hadde i dag Budsjett 2018 som hovedsak og en saldering uten å gå for den største økningen i eiendomsskatten var nok det som vakte mest hodebry. Helene Dybdal, Ap, gikk først ut og sa at partiet ikke ville gå inn for varslet økning av eiendomsskatten og de andre partiene fulgte opp i sammen gate. Nå er det verdt å merke seg at «ikke økt eiendomsskatt» betyr ikke å øke promillesatsen fra 5.5 til 6 promille for neste år slik rådmannen foreslår. Den økningen som kommer automatisk av at alle eiendommer nå takseres på nytt var ikke et tema. Det er imidlertid takstsummene og økningen der som betyr mest i denne saken. Hvis takstene øker med gjennomsnitt 40 %, som budsjettdokumentet antyder, så vil det gi en økning i skatteinntektene (og skattebelastningen) med snaut 10 millioner. I rådmannens forslag om å bruke 6 promille vil inntektene fra eiendomsskatten utgjøre omtrent 3 millioner mer. Så det er på en måte å lure innbyggerne å bruke en talemåte som sier at de ikke vil øke eiendomsskatten (men bare forhøye taksten). Alt dette er såpass unøyaktig og urettferdig at en like godt kunne bestemt seg for beløpet eiendomsskatten skulle være i budsjettet og så justert prosentvis på takster og promillesatsen etter det. Da kunne en spart 3-4 millioner på omtaksering også. Kreative forslag til å redusere skattetrykket og saldere budsjettet på en annen måte var det noe mindre av. Det ble nevnt å utsette helsestasjon for eldre, utsette samlokalisering av hjemmetjenesten i nye lokaler på Seg. bru, mindre behov for midler til investering i bolig og drift av flyktningeboliger som noe.
Alle partier ville bruke tida fram til budsjettmøtet 14. desember for å ferdigstille sine forslag. Nå ligger budsjettet ute til offentlig ettersyn slik rådmannens forslag er med en liten endring på investering i bolig til flyktninger (5 mill). Det er et udekket underskudd på 36.8 millioner for drift av Gausdal kommune neste år, det er ca 7 % av det totale driftsbudsjettet. For de av politikerne som leter etter løsninger skal vi driste oss til et tips for løsning. Det er hentet fra den bedriftsøkonomiske verdenen og går ut på at en administrasjon som legger fram et slikt budsjett bør få utfordringen til å legge fram et nytt budsjett i balanse ved å ta ned driften tilsvarende uten å øke skattene og bruke opp kapitalfondene. Så enkelt og så vanskelig. Det måtte ikke gå ut over strengt lovpålagte oppgaver, men det ville gå hardt ut over stabsfunksjoner, alle planleggingsoppgaver, medføre full ansettelses- og lønnsstopp og bety en kraftig reduksjon i antall ansatte. En prosess som før eller senere likevel vil måtte komme. I kommune-Norge finnes det forhåpentligvis eksempler på kommuner som har greid dette? KS kan sikkert være behjelpelig med å finne eksempler? Det bør kommunepolitikerne etterlyse og bruke tid på å høre om. Etter oppfordring fra Bakke (Frp) så burde journalister også skrive om positive ting i budsjettet. Som eksempel på det kan nevnes at avgifter for både vann og avløp blir REDUSERT i 2018. Det følger av vedtatt takstregulativ som ble behandlet i dag og skal endelig godkjennes av kommunestyret i forbindelse med sluttbehandlingen av budsjettet 14. desember.